Norsk Vann · 28. juli
Norsk Vann har oppdatert investeringsbehovet for norsk vann- og avløpsinfrastruktur. Analysen anslår at kommunene samlet må investere 380 milliarder kroner fram mot 2045 for å ta igjen etterslepet og møte nye krav.
Tre drivere bak tallet
• Aldrende ledningsnett med gjennomsnittlig utskiftingstakt på under én prosent i året
• Skjerpede rensekrav i det reviderte avløpsdirektivet
• Klimatilpasning av overvannshåndtering i tettbygde strøk
«Dette er ikke et tall som kan løses med gebyrøkninger alene. Vi trenger en nasjonal plan og et kompetanseløft i kommunene», sier kommunikasjonssjef Kari Nordby.
Rapporten sendes nå til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, og legges fram for medlemmene på fagtreffet i oktober.
Norsk Vann · 14. juli
Selv om Norsk Vann toner ned sitt engasjement på årets Arendalsuka er vann og avløp absolutt på agendaen under demokratifestivalen. Mange av arrangementene kan følges på stream.
Et raskt søk i programmet avslører en rekke spennende arrangementer med relevans for vannbransjen. Ta gjerne en titt på programsidene til Arendalsuka selv også og se etter godbiter.
Her er noen av våre anbefalinger:
Mandag 10. august kl 1400-1445 arrangerer NIVA og Sintef debatten «Fremtidens avløpssystem – fra kostnader til muligheter?» i Arendal gamle rådhus. Her deltar blant andre Norsk Vann-direktør Ragnhild Aalstad i panelet, der hovedspørsmålet er hvordan vi kan bruke de kommende investeringene til å akselerere omstillingen til framtidens robuste, sirkulære og bærekraftige avløpssystemer?
Tirsdag 11. august kl 0800-0900 arrangerer Asplan Viak AS frokostmøte med tema «Før første spadetak: Kommunenes tidlige valg for bedre renseanlegg» i Havnegården. I dette frokostmøtet deles erfaringer og råd om hvordan tidlige studier og gode beslutningsprosesser gir bedre renseanlegg for innbyggerne. Arne Haarr fra Norsk Vann er medvirkende.
Tirsdag 11. august kl 1115-1200 arrangerer Osloregionen IPR debatten «Oslofjorden – nasjonal miljøkrise, men kommunalt ansvar?« på Thon Hotel Arendal, der avløpsrensing som påvirker Oslofjorden settes inn i en større politisk ramme. Alle er enige om at tiltak må til. Konflikten ligger i hvordan vi organiserer og finansierer innsatsen. Spørsmålet er enkelt: Tar vi dette løftet sammen – eller må kommunene ta et hovedansvar for en nasjonal miljøkrise?
Dette er ett av flere arrangementer med Oslofjorden som utgangspunkt under årets festival.
Tirsdag 11. august kl 1200-1400 arrangerer Brødrene Dahl AS, Storm Aqua AS, Klaro Renseanlegg Norge AS og Norsk Vann mingling rundt temaet «Storm i et vannglass? – En lunsj for alle som er interessert i og bryr seg om norsk vann». Arrangementet finner sted i Frimurerlogen.
Tirsdag 11. august kl 1430-1530 arrangerer Plan og Eiendom AS, Ås Kommune, NMBU og Føyen en samtale rundt temaet «Milliarder i sluket: fremtidens avløp møter fortidens regelverk», der et sentralt spørsmål er om vi er i ferd med å bygge morgendagens infrastruktur med gårsdagens verktøy?
Onsdag 12. august kl 1100-1130 diskuteres «Klimatilpasning: Hvorfor velger vi kostbar risiko fremfor forebygging?» i regi av Storebrand og Skift. Den lokale selvråderetten og svak kommuneøkonomi påvirker også Norges evne til å forebygge klima- og naturrelaterte skader. Regningen? Den havner hos forbrukerne og huseierne. I denne debatten skal vi prøve å få svar på hvorfor både folk og politikere velger kjent og dyr risiko, fremfor å ta «upopulære» valg for en tryggere fremtid, med mer robuste hjem og lokalsamfunn.
Onsdag 12. august kl 1200-1300 arrangerer Tekna «Realfagslunsj: Dette er løsningene på realfagskrisa«. Som kjent er vannbransjen avhengig av at det utdannes nye arbeidstakere med realfagskompetanse, men da må en skummel trend snus. Her deltar avdelingsleder i Norsk Vann, Karianne Eide Longva, i panelet.
Onsdag 12. august kl 1400-1445 arrangerer Virke Bygg, Glomma Vannregionmyndighet, KS – Bærekraftsnettverket og WergelandApenes debatten «Vannet vårt lekker: Noen må ta ansvaret!» Dette er samtalen om politiske prioriteringer, kunnskap som ikke blir til handling, og hvem som tar ansvar før regningen blir enda større.
Torsdag 13. august kl 0800-1000 inviterer Rambøll til samtale med tema «Veien mot fremtidens renseanlegg». Der settes søkelys på de store investeringene og valgene som nå tas, og deler erfaringer fra planlegging og bygging av store renseanlegg og overføringssystemer, med bidrag fra Rambøll og entreprenør.
Torsdag 13. august kl 1100-1200 arrangerer KS debatten «EUs avløpsdirektiv: Hvordan få størst mulig miljøgevinst for pengene?» der blant andre Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann er medvirkende. Målet er renere vann, men for norske kommuner kan regningen bli enorm, og miljøgevinsten usikker. Uten en norsk tilpasning risikerer vi milliardinvesteringer med tvilsom effekt. Hvordan sikre at penger brukes der de gjør størst nytte for folk og miljø?
Torsdag 13. august kl 1800-1845 arrangerer Universitetet i Agder en samtale om «Fremtidens kommunale beredskap — teknologi og samarbeid». Hvordan arbeides det for å styrke beredskapen på kommunalt nivå, og hva kan forskning og innovasjon bidra med for å trygge lokalsamfunnene våre?
Vi tar også med at Framsikt, Kommunalbanken, NKRF og Norsk Kommunedirektørforum arrangerer «Kommunedagen» torsdag 13. august, med flere interessante temaer som berører våre tjenester.
Besøk også den populære standen til Arendal kommune med vannpost og informasjon fra blant andre Norsk Vann
Kontaktperson:
Frode Skår, Kommunikasjonsleder
M: +47 991 27 175
E: frode.skar@norskvann.no
Norsk Vann · 9. juli
Den lange tørkeperioden har gitt lave råvannsnivåer flere steder på Østlandet og Sørlandet. Tolv kommuner har innført vanningsrestriksjoner, og tre har hatt kortvarige kokepåbud etter avvik i vannkvaliteten.
Norsk Vann understreker at drikkevannet er trygt, men at hendelsene viser hvor sårbare små vannverk er når nedbørsmønsteret endrer seg.
Anbefalinger til kommunene
• Oppdater beredskapsplanen for reservevannforsyning
• Kartlegg lekkasjer — nasjonalt lekker vi fortsatt rundt 30 prosent
• Etabler rutiner for tidlig varsling til innbyggerne
Norsk Vann · 3. juli
Drikkevann. Foto: Norsk Vann
Tall fra MATS* viser at de aller fleste norske vannverk leverer drikkevann med gjennomsnittlige verdier av aluminium godt under drikkevannsforskriftens tiltaksgrense på 0.2 mg Al/L. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til trygt drikkevann med hensyn på aluminium for alle aldersgrupper.
Aluminium er det vanligste metallet i jordskorpen (FHI, Håndbok om innhold i drikkevann). Konsentrasjonen av aluminium i råvann som brukes til drikkevannsproduksjon vil variere blant annet avhengig av lokal berggrunn, jordsmonn og pH. I BARRiNOR-prosjektet, som inkluderte 11 vannbehandlingsanlegg som tar råvann fra overflatevannkilder, ble det i gjennomsnitt målt 0.14 mg Al/L i råvannsprøvene, med maksimumsverdi 0.42 mg Al/L. Det rensede vannet inneholdt i gjennomsnitt 0.04 mg Al/L, med maksimum 0.15 mg Al/L (Norsk Vann rapport 289/2024).
I Norge er det ca. 180 vannbehandlingsanlegg som benytter koagulering-filtrering for farge- og partikkelfjerning. Drøyt 100 av disse anleggene, som forsyner ca. 1.5 millioner innbyggere med drikkevann, benytter aluminium-basert fellingskjemikalie.
Når aluminium benyttes som fellingskjemikalie er rest-aluminium en av flere prosessparametere som skal analyseres. Aluminium inngår da i prøvegruppe A i drikkevannsforskriften. Det skal tilstrebes å oppnå <0.15 mg Al/l for å dokumentere god hygienisk barriereeffekt (Norsk Vann rapport 289/2024). Lave nivåer av aluminium i drikkevannet er også viktig for å unngå bruksmessige ulemper, som utfelling av aluminium på ledningsnettet som kan gi farge og uappetittlig drikkevann. At aluminium har tiltaksgrense i drikkevannsforskriften betyr at når det måles over 0.2 mg Al/L i drikkevann skal vannverkene iverksette tiltak for å redusere aluminiumnivåene.
For spesielt mindre vannverk kan det være utfordrende å oppnå lave stabile konsentrasjoner av rest-aluminium dersom råvannskvaliteten varierer mye. WHO (2010) angir at i praksis skal større vannverk kunne klare <0.1 mg Al/l og mindre vannverk <0.2 mg Al/l. Rapportering i MATS for 2024 viste at hele 947 av 977 (97 %) av vannforsyningssystemene (med >99 % av tilknyttede innbyggere) hadde gjennomsnittlige aluminiumverdier lavere enn tiltaksgrensen på 0.2 mg/L.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde en vurdering av inntaket av aluminium fra mat og drikke i 2013 (VKM, 2013). De beregnet at gjennomsnittlig (0.22-0.89 mg/kg kroppsvekt per uke) og høyt (0.5-1.9 mg/kg kroppsvekt per uke) inntak i den norske befolkning lå under den ukentlige tålegrensen på 2 mg Al/kg kroppsvekt per uke. Drikkevann med aluminiumkonsentrasjoner lik tiltaksgrensen på 0.2 mg/L ble brukt i beregningene for de høyt eksponerte. Mesteparten av inntaket av aluminium kom fra mat.
Siden det totale inntaket av aluminium for spebarn (opp til ett år) fra VKM allerede ligger tett opp til tålegrensen på 2 mg/kg kroppsvekt per uke for de høyt eksponerte, sier FHI at det er fare for at tålegrensen overskrides for denne gruppen dersom konsentrasjonene i drikkevannet øker over den norske tiltaksgrensen på 0.2 mg/L. Sporadiske overskridelser trenger likevel ikke bety helsefare med hensyn på aluminium. Det er viktig å huske på at tålegrensen forteller hva som er trygt inntak gjennom et helt liv, og tålegrensen er satt med 100 ganger sikkerhetsmargin.
Likevel, for vannverk som benytter aluminiumbaserte fellingskjemikalier i vannbehandlingen: Husk at aluminium er en viktig driftsparameter (hører til prøvegruppe A). Ta gjerne flere analyser enn minimumskravet. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til å sikre god hygienisk barriereeffekt i vannbehandlingen, sikre god bruksmessig vannkvalitet og sørger for at inntaket av aluminium med drikkevannet er trygt for alle aldersgrupper.
* Vannverkene rapporterer årlig sine data elektronisk til Mattilsynets skjematjenester (MATS) med frist 15. februar.
Kontaktperson:
Frode Skår, Kommunikasjonsleder
M: +47 991 27 175
E: frode.skar@norskvann.no
Norsk Vann · 3. juli
Åker i Furnes, Ringsaker. Foto: Frode Skår
Departementene har nå sendt på høring et forslag om endringer i gjødselbrukforskriften.
Det foreslås flere endringer, men det er særlig to endringer som har betydning for avløpsslam:
• Behov for overgangstid før kravet om at plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam skal overholde fosforgrenser i § 20 kan tre i kraft
• Endringer i § 23 om meldeplikt for slam
Overgangstid for plantetilgjengelighet
Behovet for overgangstid og en presisering av kravet om plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam ble tatt opp av Norsk Vann i et møte med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet allerede i desember 2025. Bestemmelse av plantetilgjengelighet av fosfor i avløpsslam er komplisert – og uklarhetene i regelverket fører allerede til usikkerhet i markedet og hos kommunal forvaltning. Siden det ikke er en etablert standard for måling av plantetilgjengelighet av avløpsslam har NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet utviklet en fosforkalkulator. Denne er basert på resultater fra tidligere vekstforsøk, men det trengs flere og oppdaterte data fra flere slamtyper for å gjøre kalkulatoren mer presis. I tillegg er det behov for mer kunnskap om plantetilgjengelighet av kalkbehandlet avløpsslam. Som en følge av dette ble det i vinter satt i gang veksthusforsøk i samarbeid mellom NIBIO og flere renseanlegg og slamprodusenter.
Meldeplikt for avløpsslam
Departementene foreslår endringer i bestemmelsen om melding om bruk av avløpsslam slik at de imøtekommer endringer i slamdirektivet. Endringene skal også legge til rette for mer enhetlige meldinger som i større grad dekker opplysninger som er etterspurt fra kommunene. Landbruksdirektoratet arbeider sammen med Mattilsynet om å lage en felles digital løsning for innsending av slike meldinger, og det legges opp til integrasjon mot planleggings- og loggføringsverktøy som bøndene bruker i forbindelse med gjødslingsplanlegging.
Les høringsnotat og forslag til endringer her.
Norsk Vann vil svare på høringen, og inviterer medlemmer til å komme med innspill til Arne Haarr senest 26. august.
Arne Haarr
Fagleder avløp og bærekraft
Sekretær for avløpskomiteen
M: 951 87 894
E: arne.haarr@norskvann.no
Norsk Vann · 30. juni
Illustrasjon: Norsk Vann
Norsk Vann arrangerer årsmøte tirsdag 8. september kl. 16.30. Årsmøtet arrangeres i forbindelse med Årskonferansen på Scandic Hotel Hamar 7. – 9. september.
Som i 2025 vil det være mulig å delta på årsmøtet både fysisk på Hamar, men også digitalt via Teams. I fjor brukte vi møteplattformen DigDem for gjennomføring av årsmøtet, det vil vi også gjøre i år. I DigDem er det oppmøteregistrering, taleliste og votering skjer også der. Sakspapirene vil også ligge i DigDem.
I henhold til vedtektene § 13 kan andelseierne delta med to personer, hvorav den ene har stemmerett. Det er den personen fra andelseierne som skal ha stemmerett, som må logge inn på DigDem i forkant.
Årsmøtet skal bl.a. behandle årsberetningen for Norsk Vann for 2025, den kan du lese her.
Ordinært innkalling vil bli sendt ut til medlemmene 11. august. Her vil pålogging i DigDem og lenke til Teams også lendes ut. Årsmøtepapirene vil bli tilgjengelige i DigDem og på norskvann.no 25. august.
Valgkomiteens innstilling
Valgkomiteen skal på årsmøtet legge frem sin innstilling til valg. Komiteen er ferdig med sitt arbeid, og presenterer her sin innstilling til årsmøtet.
Valgkomiteens innstilling til nytt styre i Norsk Vann:
Hilde Sandstedt, Rana kommune – leder
Simen Nord, Moss kommune – nestleder
Gry Fuglestveit, Notodden kommune
Martin Stensland, Asker kommune
Svein Ove Moen, Bodø kommune
Trude R. Bertnes, Narvik Vann KF
Kjetil Wang-Hansen, VEAS AS – 1. varamedlem
Hans Haltbakk Thoresen, Bærum kommune – 2. varamedlem
Elin Tangen, Ringerike kommune – 3. varamedlem
Valgkomiteens innstilling til vannkomiteen:
Monica Gudim, Oslo kommune VAV – leder
Hans Jørgen Halvorsen, MOVAR IKS – nestleder
Urd Eriksen, Bergen Vann
Anne Marie Bomo, Norconsult
Ivan Skadsdammen, GIVAS IKS
Lars Wiik, Vestfold Vann IKS
Anna-Sofie Sætermo, Rana kommune
Veronika Koster, Hurdal kommune
Stefan Vogt, Bærum kommune
Valgkomiteens innstilling til avløpskomiteen:
Eline Furre, IVAR IKS – leder
Glen Arvid Valstad, Ål kommune – nestleder
André Jakobsen, Tromsø kommune
Evelina van den Berg, Tønsberg kommune
Magnus Horringmo, Narvik Vann KF
Kristin Nonsvik, Ålesund kommune
Ronny Pedersen, Bodø kommune
Eda Engan, COWI
Maria Barrio, Trondheim kommune
Valgkomiteens innstilling til samfunnskomiteen:
Eirik Rismyhr, MIRA IKS – leder
Randi Erdal, Bergen Vann – nestleder
Runde Støstad, Nord-Fron kommune/Stortinget
Trine Eide Fossmark, Sandnes kommune
Liv Borgen, Asker kommune
Richard Raanes-Bendiksen, Tromsø kommune
Vegard Nilsen, NMBU
Johan Andreas Rollstad, Vadsø Vann og avløp KF
Ann-Janett Hansen, Moss kommune
For spørsmål angående årsmøtet kan du kontakte:
Thomas Langeland Jørgensen
Leder samfunnskontakt
M: 950 49 728
E: thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no
Hovedpunkter fra møtet
• Ny strategi vedtatt for 2026–2030
• Kontingenten holdes uendret
• To nye styremedlemmer valgt